Alltid noen skikkelige høyoddsere med

I hver sesong av Skal vi Danse pleier det å være med minst en deltager som etter alle solemerker ikke har noen som helst sjanse til å vinne. Enten kan det være alderen, figuren eller rytmesansen som er langt fra det man forbinder med en dansemester, eller så kan det være den jobben eller det yrket de representerer. De er med fordi de gjerne har en morsom og levende personlighet som er med på å gi programmet sjarm, de har så godt som alltid en imponerende innsatsvilje og vilje til å lære seg dansekunstens mange mysterier og har sjelden eller aldri problemer med å «dumme seg ut». Det dreier seg altså kort og godt om det man kan kalle høyoddsere som ikke tar seg selv høytidelig.

Blomsterhandleren Finn Schiøll fra Horten var vel i denne kategorien. Han nærmet seg 60 da han stilte opp og i det aller første programmet av Skal vi Danse. Han imponerte helt sikkert mange både med sin munterhet og danseiver, men noen seier ble det som ventet ikke. Det ble det heller ikke på bokseren Steffen Tangstad sesongen etter eller den kjente og for mange kjære radioprofilen Jostein Pedersen høsten 2007.

Mange var nok også overrasket over at folk som Hallvard Flatland og Einar Gelius stilte opp. Den kontroversielle presten Gelius har ingen utpreget dansekropp, men scoret mange poeng på sporty innstilling og gå på humør. Mange så nok også på ekteparet Hagen som utpregede høyoddsere da de stilte opp, men der var det mange som fikk seg en skikkelig overraskelse. De var begge danseglade, og mens Carl I. himself, hang med gjennom fire omganger og røk ut på den femte, så fortsatte konen Eli til det bare var fire stykker igjen. Snakk om innsats og det skal legges til at hennes karakteristiske frisyre holdt seg opp hele veien til fjerdeplassen.