Magedans


Kort historikk om orientalsk dans

Magedans/ Orientalsk dans er ikke bare vakker dans som går rett i hjertet på de fleste, det handler om mye mer enn det. Orientalsk dans er en kvinnevennlig treningsform som passer for alle aldre og fasonger. Flere og flere vestlige kvinner har også fått øynene opp for denne vakre, sensuelle og feminine danseformen både som kunstart og treningsform. Det er den nye treningsformen for norske kvinner. Dansen hjelper kvinner til å føle seg i form både psykisk og fysisk.

Alle kan lære noe når det gjelder denne dansen, om kvinnelig og menneskelig styrke. Dansen lærer deg å få bedre kontakt med ditt innerste vesen, og man oppnår bedre harmoni mellom kropp og sjel. Man lærer og uttrykke seg, å våge å vise noe av seg selv, være mer direkte, tørre å se folk i øynene og mye mer. I dansen uttrykkes hele følelseslivets spekter, fra smerte til sensualitet, glede og humor.

Dansen skaper et kvinnelig fellesskap som er meget ønsket idet norske samfunn. Sosial støtte er regnet som god medisin. Magedans skal fremme helse, trivsel og selvutvikling på alle plan. Dagens vestlige, materielle verden, med alle «syke» idealer, gir ikke mye rom for pleie av sjelen. Gjennom den orientalske dansen får følelsene komme til utrykk og sjelen pleie. Sykdom og mismot snus om til optimisme, helse og positiv tro på oss selv! Magen er et nervesenter, det virker som om stimulering av dette området gir mer energi. Gjennom magedansens myke og sensuelle bevegelser bringes energien ned i hofte og mageområdet og løser opp spenninger og blokkeringer, og frigir energi og livsglede.

Dansen er designet for kvinnekroppen uansett alder og størrelse. Den får deg til å bli venn med din egen kropp, du lærer å lytte til den. Magedans anbefales også som en terapi for de som lider av spiseforstyrrelser, mangel på selvtillit, angst, ensomhet og depresjon. Kvinner som har vært utsatt for incest eller spiseforstyrrelser, kan lettere få et bedre forhold til kroppen sin igjen. Magedans kan også brukes som en bro mellom norske og innvandrerkvinner.

Dansen er også en fantastisk måte å forberede fødsel på, og forebygge plagene etterpå. Magedans kan være med på å forebygge bekkenløsningsproblemer, og har ellers en positiv effekt på ryggplager, nakke, stive muskler, kondisjon, balanse, menstruasjonsproblemer og fordøyelsesbesvær. Bevegelsene styrker bekkenpartiet, styrker musklene og gjør deg smidigere. I tillegg oppøver man smidighet/ mykhet, koordinasjon, balanse, god holdning og kroppsbevissthet. Ved å løse opp spenninger i skuldre, rygg og hofteparti vil følelsen av glede og velvære øke.

Og sist, men ikke minst gir dansen glede !

Litt Magedanshistorie

Historie Orientalsk dans (magedans) antas å være en av verdens eldste danseformer. Orientalsk dans kombinerer elementer fra ulike land i Midtøsten og Nord-Afrika, og finnes i forskjellige former i hele dette området. Likevel er det i Egypt at den har blomstret og utviklet seg mest i den senere tid.

Det er ulike teorier om hvordan dansen har oppstått. Noen mener den har oppstått i Egypt, og at den har eksistert som kunstform ved hoffene både under Romerriket og senere under det Ottomanske riket.
Andre mener dansen ble lært bort som en fødselsdans forbeholdt det kvinnelige fellesskapet av medisinsk kyndige kvinner helt tilbake i det gamle Mesopotamia, eller at den stammer fra India og at den har spredt seg derfra med vandrende folk.
Det som er sikkert er at dansen er flere tusen år gammel, og opprinnelig har vært knyttet til religiøse seremonier, fruktbarhets-ritualer og folks festdanser. Senere har den utviklet seg til også å omfatte verdslig underholdning.

Her i vesten forbinder man gjerne magedans med eksotiske ørkenprinsesser og haremskvinner i glitrende, todelte drakter, og med juvel i navlen. Begrepet "magedans" ble skapt av vestlige orientalister på slutten av 1800-tallet, som på denne måten fikk oppmerksomhet fra sjokkerte viktorianere. Dette bidro til myten om den orientalske drømmen med det mystiske og eksotiske Østen. Begrepet "magedans" er noe misvisende ettersom man bruker ryggen, hoftene, bekkenet, bena og armene vel så mye som magen når man danser. Arabere selv kaller dansen "raks sharki", dansen fra Østen.

Den formen av dansen vi vanligvis ser i dag, og som vi kjenner som "magedans", vokste frem i Cairos cabareter på 1920-tallet, og kalles "cabaret" eller "oriental". Cabaret-dansen har sine røtter i arabiske folkedanstradisjoner, men er stilisert for scenen. Den todelte drakten med bar mage og sinnrike utsmykninger har sitt utspring i cabaret-dansen, -og den kalles fortsatt cabaret-drakt eller bedla. Utforming av drakten er inspirert av den indiske måten å kle seg på, av kostymer av datidens cabareter og fantasifulle, eksotiske Hollywoodfilmer. Cabaretstilen kan fortsatt sees på nattklubber i dagens Cairo, Beirut og andre storbyer.

Men orientalsk dans er mye mer enn "magedans". Det finnes utallige stilarter og variasjoner med ulik karakter. Det er med orientalsk dans som med annen folkedans, hvert land har sine egne tradisjoner, og også innenfor landets grenser er det store regionale forskjeller både med hensyn til bevegelser, musikk og bekledning. I motsetning til raqs sharqi som danses i todelt drakt, danses folkedanser alltid i hele kjoler. Noen ganger skiller man ut klassisk arabisk som egen stilart. Stilen uttrykker eleganse og verdighet og er mer "kommersiell" enn cabaret. Den danses alltid til klassisk arabisk musikk i en tettsittende kjole, med vidt skjørt, eller noen ganger en todelt drakt. Balady er "bluesvarianten" av orientalsk dans. Stilen er levende og stadig åpen for nye inntrykk. Balady danses i folklorepreget kjortel, galabya, eller i den mer sofistikerte selskapskjolen som kalles tob.

Den arabiske dansetradisjonen viser også stor variasjon på folkedanser. Tunisisk folkedans kalles gawazee-dans (egyptisk sigøynerdans), ouled-naildanser er fra Algerie, tahtib/ saidi er en type stokkedans fra Egypt, og khaleegi er en hårdans fra Saudi-Arabia. Folkedansene har gjerne enklere og mer kraftfulle beveglser enn cabareten.
De uttrykker ofte festglede eller avspeiler situasjoner fra dagliglivet. Draktene varierer, men er alltid heldekkende. Folkedanser kan danses av både menn og kvinner, og det danses ofte i grupper. Både fra folkloren og fra underholdningsdansen har det vokst frem ulike ferdighetsdanser, der man viser sin dyktighet; f.eks. ved å balansere ting på hodet. Dette kan være et sverd, en krukke, en lysestake, en kjepp eller et arabisk tebrett.

Som all tidlig dans er også orientalsk dans knyttet til religiøs dyrkelse. Dette er fordi religionen har vært en integrert del av dagliglivet og har hatt relevans til alle aspekter ved menneskelig eksistens. Eksempler på slike religiøse og spirituelle danser som guedra som er en velsignelsesdans fra Marokko, sufidans hvor snurrende dervisher går i transe, og zaar som er en type djevelutdrivelse.

Den orientalske dansen er ikke bare scenekunst. I størstedelen av den arabisk-islamske verden spiller dansen fortsatt en rolle i hverdagslivet, og har ikke blitt en separat ting sånn som i vesten. Dansen har tradisjonelt vært, og er fortsatt, også en viktig del av det sosiale liv. I arabiske land er den orientalske dansen integrert i kulturen, og ingen bryllup eller stor fest er komplett uten en magedansoppvisning. Unge og gamle av begge kjønn danser ved festlige anledninger, som bryllup og omskjærelsesfester, eller ute på diskotek, og det er det sosiale aspektet ved dansen som er viktig.
Dansen læres bort fra mor til datter, og danses av kvinner for deres egen fornøyelses skyld.

En god danserinne beveger seg vakkert, samt forstår og kjenner musikkens nyanser. Mens danserinner i Midtøsten, Tyrkia og Nord-Afrika improviserer til musikken, lager vestlige dansere ofte koreografier, og tolker den på sin personlige måte. Dansen avspeiler musikken som gir uttrykk for både glede, sorg, stolthet, humor, romantikk og sensualitet, og er en hyllest til livet med alle dets fasetter. I den senere tid har danseformen også spredd seg til den vestlige verden hvor den utvikles og finner nye former, og danses i dag over hele verden. Danseformen er i dag er svært forskjellig fra hva den er utviklet fra, men inneholder fortsatt elementer som røper dens fjerne fortid.